20. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Dan. 3:31,29,35) Omnia, quæ fecisti nobis,
Dómine, in vero judício fecístì, quia peccávimus tibi, et
mandátis tuis non obedívimus: sed da glóriam nómini tuo,
et fac nobíscum secúndum multitúdinem misericórdiæ tuæ.
(Ps. 118:1) Beáti immaculáti in via: qui ámbulant in lege
Dómini. Gloria Patri. Omnia, quæ fecisti ... |
(Dan. 3, 31, 29 og 35) Alt hva du har gjort
mot oss, Herre, har du gjort i sann rettferd; for vi har
syndet mot deg og ikke fulgt dine bud; men gi ditt navn
ære og gjør med oss etter din miskunns mål. (Salme 118,
1) Salige de som ferdes ulastelig på veien, som vandrer
i Herrens lov. Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Largíre, quæsumus Dómine, fidélibus tuis indulgéntiam
placátus, et pacem: ut páriter ab ómnibus mundéntur offénsis,
et secúra tibi mente desérviant. Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: Gi nådig dine troende tilgivelse og
fred, så de både må bli renset fra alle sine synder og få
tjene deg med trygt hjerte. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Eph. 5:15-21
Fratres, Vidéte quomodo caute ambulétis: non quasi insipiéntes,
sed ut sapiéntes: rediméntes tempus, quoniam dies, mali
sunt. Proptérea nolíte fieri imprudéntes, sed intelligéntes
quæ sit volúntas Dei. Et nolíte inebríari vino, in quo est
luxúria, sed implémini Spíritu Sancto, loquéntes vobismetípsis
in psalmis, et hymnis, et cáncticis spirituálibus, cantántes,
et psalléntes in córdibus vestris Dómino, grátias agéntes
semper pro ómnibus, in nómine Dómini nostri Jesu Christi
Deo et Patri. Subjécti invícem in timóre Christi. |
Ef. 5, 15-21
Brødre, se derfor til hvorledes dere ferdes, ikke som uvise,
men som vise som nytter tiden, for dagene er onde. Vær derfor
ikke uvarsomme, men forstå hva Guds vilje er, og fyll dere
ikke med vin, som det er skamløshet, men bli fulle av den
Hellige Ånd, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger
og åndelige sanger og jubler for Herren i deres hjerter.
Og takk alltid Gud og Faderen for alle ting i vår Herres
Jesu Kristi navn. Vær hverandre undergivne i Kristi frykt.
|
|
Graduale
|
| (Ps. 144:15,16) Oculi ómnium in te sperant, Dómine: et
tu das illis escam in témpore opportúno. Aperis tu manum
tuam, et imples omni ánimal benedictióne. |
(Salme 144, 15-16) Alles øyne håper på deg, Herre, og
du gir dem mat i rette tid. Du åpner din hånd og fyller
alt som lever med velsignelse. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 107:2) Allelúja, allelúja. Parátum cor meum, Deus,
parátum cor meum, cantábo, et psallum tibi, glória mea.
Allelúja. |
Alleluja, alleluja. (Salme 107, 2) Mitt hjerte er rede,
Gud, mitt hjerte er rede. Jeg vil synge og prise deg, min
ære. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Jn. 4:46-53
In illo témpore: Erat quidam régulus, cujus fílius infirmabátur
Caphárnaum. Hic cum audísset, quia Jesus adveníret a Judæa
in Galilæam, ábiit ad eum: et rogábat eum ut descénderet
et sanáret fílium ejus: incipiébat enim mori. Dixit ergo
Jesus ad eum: Nisi signa, et prodígia vidéritis, non créditis.
Dicit ad eum régulus: Dómine, descénde priúsquam moriétur
fílius meus. Dicit ei Jesus: "Vade fílius tuus vivit." Crédidit
homo sermóni, quem dixit ei Jesus, et ibat. Jam autem eo
descendénte, servi occurrérunt eí, et nuntiavérunt dicéntes,
quìa fílius ejus víveret. Interrogábat ergo horam ab eis,
in qua mélius habúerit. Et dixérunt ei: Quia heri hora séptima
reliquit eum febris. Cognóvit ergo pater, quia illa hora
erat, in qua dixit ei Jesus: Fílius tuus vivit: et crédidit
ipse, et domus ejus tota. |
Joh. 4, 46-53
På den tid var det i Kapernaum en kongelig embetsmann som
hadde en sønn som lå syk der. Da han nå fikk høre at Jesus
var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba
ham komme ned og gjøre hans sønn frisk, for han var nær
ved å dø. Da sa Jesus til ham: "Dersom dere ikke ser tegn
og under, tror dere ikke." Den kongelige embetsmannen sier
til ham: "Herre, kom ned før mitt barn dør." Jesus sier
til ham: "Gå, din sønn lever." Og mannen trodde de ord som
Jesus sa til ham og gikk bort. Men da han gikk ned, møtte
han sine tjenere, og de sa at hans sønn levde. Han spurte
dem da hva tid det var blitt bedre med ham. Og de sa til
ham: "I går omkring den syvende timen forlot feberen ham."
Faren skjønte da at det var i den timen da Jesus hadde sagt
til ham: "Din sønn lever." Og han trodde selv og hele hans
hus. |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 136:1) Super flumina Babylónis illic sédimus, et
flevimus, dum recordémur tui, Sion. |
(Salme 136, 1) Ved Babylons floder der satt vi og gråt,
når vi kom deg, Sion, i hu. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Cæléstem nobis præbeant hæc mysteria, quæsumus
Dómine, medicínam: et vitia nostri cordis expúrgent. Per
Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: La disse mysterier gi oss himmelsk
legedom og rense vårt hjerte fra synden. Ved vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 118:49-50) Meménto verbi tui servo tuo, Dómíne, in
quo mihi spem dedísti: hæc me consoláta est in humilitáte
mea. |
(Salme 118, 49-50) Kom i hu ditt ord til din tjener, Herre,
ved det som du ga meg håp; for det har trøstet meg i min
usseldom. |
|
Postcommunione - Bønn etter
kommunion
|
| Ut sacris, Dómine, reddámur digni munéribus: fac nos,
quæsumus, tuis semper obedíre mandátis. Per Dóminum nostrum
... |
Herre, vi ber deg: Gi oss alltid kraft til å lyde dine
bud, så vi kan bli verdige til de hellige gaver. Ved vår
Herre ... |
|