Johannes døperens fødsel
| Johannes døperen er den eneste helgen foruten
Guds mor som Kirken feirer fødselsdag for i dette ords egentlige
mening. Da Maria kom til Elisabeth, ble Johannes alt i mors
liv fylt av den Hellige Ånd og Guds nåde og er altså født
uten arvesynd. Navnet Johannes betyr: Gud er nådig. |
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| (Is 49:1,2) De ventre matris meæ vocavit
me Dominus nomine meo: et posuit os meum ut gladium acutum
sub tegumento manus suæ protexit me, et posuit me
quasi sagittam electam. (Ps. 91:2) Bonum est confiteri Domino:
et psallere nomini tuo, Altissim. Gloria Patri. De ventre
matris ... |
(Is. 49, 1 og 2) Alt i min mors liv kalte
Herren meg ved navn og han gjorde min munn til et skarpt
sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg og gjort
meg til en utvalgt pil. Salme 91, 2: Det er godt å prise
Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste. Ære være
... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Deus, qui præsentem diem honorabilem nobis in beati
Joannis nativitate fecisti: da populis tuis spiritual lium
gratiam gaudiorum; et omnium fidelium metes dirige in viam
slautis æternæ. Per Dominum nostrum ... |
Gud, du som har gjort denne dag verdig til heder ved den
salige Johannes' fødsel, gi ditt folk nåden ved de åndelige
gleder og før alle troendes hjerter inn på den evige frelses
vei. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Is. 49:1-3,5,6,7
Audite, insulæ, et attendite, populi de longe: Dominus
ab utero vocavit me, de ventre maatris meæ recordatus
est nominis mei. Et posuit os meum quasi gladium acuteum
in umbra manus suæ protexit me, et posuit me sicut
sagittam electam: in pharetra sua abscondit me. Et dixit
mihi: Servus meus es tu, Israel quia in te gloriabor. Et
nunc dicit Dominus, formans me ex utero servum sibi: Ecce
dedi te in lucem gentium, ut sis salus mea usque ad extremum
terræ. Reges videbunt, et consurgent principes, et
consurgent principes, et adorabunt propter Dominum, et sanctum
Israel, qui elegit te. |
Is. 49, 1-7
Hør på meg, øyer, og folk langt borte, lån øre! Herren har
kalt meg fra mors liv og nevnt meg ved navn alt i min mors
skjød. Min munn har han gjort til et skarpt sverd og gjemt
meg i skyggen av sin hånd. Han har gjort meg til en utvalgt
pil og gjemt meg i koggeret. Han sa til meg: "Min tjener
er du, Israel, og skal gi meg ære." Og videre sier Herren
som har gjort meg til sin tjener fra mors liv: "Se, jeg
gjør deg til lys for hedningene, så du kan være min frelse
til jordens ytterste grenser. Konger skal se det og reise
seg, og høvdinger med, og tilbe for Herrens, det hellige
Israels skyld, som valgte deg ut." |
|
Graduale
|
| (Jer. 1:5,9) Priusquam te formatrem in utero, novi te:
et antequam exires de ventre, sanctificave te. Misit Dominus
manum suam, et tetigit os meum, et dixit mihi. |
(Jer. 1, 5 og 9) Før jeg dannet deg i mors liv, kjente
jeg deg, og før du gikk fram av din mors skjød, helliget
jeg deg. Herren rettet ut sin hånd og rørte ved min munn
og talte til meg. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
|
Alleluia, alleluia. (Lk. 1:76) Tu, puer propheta Altissimi
vocaberis: præibis ante Dominum parare vias ejus.
Alleluia.
|
Alleluja, alleluja. (Luk. 1, 76) Du, o barn, skal kalles
profet for den Høyeste. Du skal gå fram for Herren og rydde
hans veier. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Lk. 1:5-17
Elisabeth impletum est tempus pariendi, et peperit filium.
Et audierunt vicini et cognati ejus, quia magnificavit Dominus
misericodiam suam cum illa, et congratulabantur ei. Et factum
est in die octavo venerunt circumcidere puerum, et vocabant
eum nomine patris sui Zachariam. Et respondens mater ejus,
dixit: Nequaquam, sed vocabitur Joannes. Et dixerunt ad
illam: Quia nemo est in cognatione tua, qui vocetur hoc
nomine, Innuebant autem patri ejus, quem vellet vocari eum.
Et postulans pugillarem, scripsit, dicens: Joannes est nomen
ejus. Et mirati sunt universi. Apertum est autem illico
os ejus, et lingua ejus, et loquebatur benedicens Deum,
Et factus est timor super comnes vicinos eorum: et super
omnia montana Jedææ divulgabantur omnia verba
hæc et posuerunt omnes, qui audierant in corde suo,
dicentes: Quis, putas, puer iste erit? Etenim manus Domini
erat cum illo, Et Zacharias pater ejus repletus est Spiritu
Sancto, et prophetavit dicens: Benedictus Dominus Deus Israel,
quia vistiavit et fecit redemptionem plebis saue. |
Luk. 1, 57-68
Tiden kom da Elisabeth skulle føde, og hun fødte en sønn.
Og hennes granner og frender hørte at Herren hadde vist
så stor miskunn mot henne, og de gledet seg med henne. Da
hendte det den åttende dag at de kom og skulle omskjære
barnet, og de kalte ham Sakarias, etter faren. Og hans mor
svarte og sa: "Nei, men han skal hete Johannes." Og de svarte
henne: "Det er ingen i din ætt som heter det." Og de gjorde
tegn til faren hva han ville barnet skulle hete. Og han
ba om en tavle og skrev: "Johannes er hans navn." Og alle
undret seg, og straks etter ble hans munn åpnet og hans
tunge løst, og han talte og priste Gud. Da falt det frykt
over alle som bodde der omkring, og ryktene om alt dette
spredde seg over alle fjellbygdene i Judea. Og alle som
hørte om det, tenkte over det i sitt hjerte og sa: "Hva
skal det vel bli av dette barnet?" For Herren holdt sin
bånd over det, og hans far Sakarias ble fylt med den Hellige
Ånd, og han profeterte og sa: "Lovet være Herren, Israels
Gud, han har gjestet sitt folk og løst det ut." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 91:13) Justus ut palma florebit sicut cedrus, quæ
in Libano est, multiplicabitur. |
(Salme 91, 13) Den rettferdige skal blomtre som palmetreet;
som seder på Libanon skal han vokse. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Tua, Domine, muneribus altaria cumulamus: illius nativitatem
honore debito celebrantes, qui Salvatorem mundi et cecinit
adfuturum, et adesse monstravit Dominum nostrum Jesusm Christum
Filium tuum: Qui tecum vivit et regnat ... |
På ditt alter, Herre, legger vi ned våre gaver, idet vi
med den heder som høver seg feirer fødselsfesten for ham
som både forkynte Frelserens komme og, da han kom, viste
til hans nærvær: vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som
lever og styrer ... |
|
Præfatio - Vanlig prefasjon
|
| Vere dignum et justum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus: per Christum Dominum nostrum.
Per quem majestatem tuam laudant Angeli, adorant Dominationes,
tremunt Potestates. Cæli cælorumque Virtutes
ac beata Seraphim socia exsultatione concelebrant. Cum quibus
et nostras voces ut admitti jubeas, deprecamur supplici
confessione dicentes: |
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg, hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Ved ham lover
englene din majestet, herredømmene tilber den, maktene skjelver
for den, himlene og himmelkreftene og de salige serafer
forherliger den sammen i jubel. Med dem ber vi deg byde
også våre røster å forenes, idet vi med ydmyk bekjennelse
istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 20:6) Tu, puer, propheta Altissimi vocaberis præibis
enum ante faciem Domini parare vias ejus. |
(Luk. 1, 76) Du, o barn, skal kalles profet for den Høyeste;
for du skal gå fram for Herrens åsyn og rydde hans veier.
|
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Sumat Ecclesia tua, Deus, beati Joannis Baptistæ
generatione lætitiam: per quem suæ regenerationis
cognovit auctorem, Dominum nostrum Jesum Christum Filium
tuum: Qui tecum vivit et regnat ... |
Gud, la din Kirke glede seg over den salige Johannes døperens
fødsel; ved ham lærte den å kjenne opphavet til sin gjenfødsel,
vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og styrer ... |
|