Pinsefesten var i Det gamle testament en takkefest for høsten, men også en minnefest for lovgivningen på Sinai. Den kristne Pinsefest er en fest for den nye pakts lovgivning ved den Hellige Ånds virke i våre sjeler. Fra himmelen kom han inn i salen hvor apostlene og Maria var sammen i bønn, og skrev Kristi lov, nådens og kjærlighetens lov, inn i hjertene til hver enkelt. Fulle av denne lovs lys og kraft skulle de gå ut og forkynne den for hedningene. - Pinsen er vigslingen og grunnlegningsdagen for Kirken, hvor den Hellige Ånd, Sannhetsånden, er sjelen til tidenes ende. Men med den første menighet som etter Peters tale lot seg døpe, ble dagen også en innhøstningsdag. - Og som den Hellige Ånd på Pinsefesten steg ned til apostlene, så kommer han til hver av oss i fermingens sakrament.

Ordet pinse kommer av det greske pentecosté, d.e. den femtiende dag, nemlig etter Påske.

I Pinseuken kan det ikke feires noen helgenfest, og en helgen kan ikke engang minnes i messen. Liturgisk hører Pinseuken med til Påsketiden. Den liturgiske farge er rød.

Søndag etter Pinse feires den hellige Treenighetsfest, torsdag etter den Kristi Legemsfest og fredag i uken etterpå Jesu Hjertefesten. Resten av kirkeåret, søndagene etter Pinse, slutter seg til Pinsetiden; tallet av disse søndager skifter fra 23 til 28. På de søndagene er den liturgiske fargen grønn.

Deus, qui hodierna die corda fidelium Sancti Spiritus illustratione docuisti; da nobis in eodem Spiritu recta sapere, et de ejus semper consolatione gaudere. Per Dominum nostrum Iesum Christum, Filium tuum, qui tecum vivit et regnat in unitate ejusdem Spiritus Sancti Deus, per omnia sæcula sæculorum.

Act. 2, 1-11
Cum complerentur dies Pentecostes, erant omnes discipuli pariter ineodem loco: et factus est repente de cælo sonus, tamquam advenientis spiritus vehementis, et replevit totam domum ubi erant sedentes. Et apparuerunt illis dispertitiæ linguæ tamquam ignis, seditque supra singulos eorum: et repleti sunt omnes Spiritu sancto, et cæperunt loqui variis linguis, prout Spiritus Sanctus dabat eloqui illis. Erant autem in Jerusalem habitantes Judæi, viri religiosi ex omni natione, quæ sub cælo est. Facta autem hac voce, convenit multitudo, et mente et mente confusa est, quoniam audiebat unusquisque lingua sua illos loquentes. Stupebant autem omnes, et mirabantur, dicentes: Nonne ecce omnes isti,l qui loquuntur, Galilæi sunt? Et quomodo nos audivimus unusquisque linguam nostram, in qua nati sumus? Parthi, et Medi, et Aelamitæ, et qui habitant Mesopotamiam, Judæam, et Cappadociam, Pontum, et Asiam, Phrygiam, et Pamphyliam, Aegyptum, et partes Libyæ, quæ est circa Cyrenen, et advenæ Romani, Judæi quoque, et Proselyti, Cretes, et Arabes: audivimus eos loquentes nostris linguis magnalia Dei.

Ap. gj. 2, 1 -11
Da Pinsefest ens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. Da kom det brått en lyd fra himmelen som av et veldig vær som stormet fram og fylte hele huset som de satt i. Og det viste seg for dem tunger som av ild, og de skilte seg og satte seg på hver av dem. Og de ble alle fylt med den Hellige Ånd, og tok til å tale i andre tungemål, ettersom Ånden ga dem å tale. Nå bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn av alle folkeslag som er under himmelen. Da de hørte denne lyden, kom mengden sammen og kom i villrede; for hver især hørte dem tale i sitt tungemål. Og de ble alle forferdet, undret seg og sa: "Er ikke alle de som taler, menn fra Galilea? Hvorledes kan det da gå til at vi alle sammen hører det mål som vi er født i? Partere og meder og elamitter og de som bor i Mesopotamia, Judea, Kappadokia, Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og Libyalandet ved Kyrene og de som er kommet fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere, vi hører dem tale om Guds store gjerninger i våre egne tungemål."

Veni pater pauperum, Veni dator munerum, Veni lumen cordium.

Consolator optime. Dulcis hospes animæ, Dulce refrigerium.

In labore requies, In æstu temeries, In fletu solatium.

O lux beatissima, Reple cordis intima, Tuorum fidelium.

Sine tuo numine, Nihil est in homine, Nihil est innoxium.

Lava quod est sordidum, Riga quod est aridum, Sana quod est saucium.

Flecte quod est rigidum, Fove quod est frigidum, Rege quod est devium.

Da tuis fidelibus, In te confitentibus, Sacrum septenarium.

Da virtutis meritum, Da salutis exitum, Da perenne gaudium. Amen. Alleluia.

Kom, du far for fattigfolk, kom som gavmildhetens tolk, kom, du lys for hjertene.

Trøster, du som trøster best, kom, du milde sjelegjest, milde svaling for vår sjel.

Hvile du i arbeid gir, kjøling sval når heten svir, trøst på sorgens tåredag.

O, du lys fra salighet, sendt fra himmelen hit ned, fyll hvert hjerte som har tro.

Uten nådens bud fra deg: ingen hjelp på livets vei, ingen sjel er uskyldsren.

Tvett bort urenhetens spor, lesk som dugg den tørre jord, leg hvert sår som salve mild.

Bøy du det som hardt er blitt, tin opp det som frøs så tidt, led hver. den som gikk seg vill.

Dine syvfold gavers skatt, gi ditt folk som trygt her satt til din gavmildhet sin lit.

Gi oss kraft som gagne kan frelsens ferd mot livets land; I evig glede gi oss da. Amen. Alleluja.

Jn. 14, 23-31
In illo témpore: Dixit Jesus discipulis suis: Si quis diligit me, sermonem meum sevabit, et Pater meus diliget eum, et ad eum veniemus et mansionem apud eum faciemus; qui non diligit me, sermones meos non servat. Et sermonem quem audistis non est meus, sed ejus, qui misit me, Patris, Hæc locutus sum vobis, apud vos manens. Paraclitus autem Spiritus Sanctus, quem mittet Pater in nomine meo, ille vos docebit omnia quæcumque dixero vobis. Pacem relinquo vobis. Pacem relinquo vobis, pacem meam do vobis; non quomodo mundus dat, ego do vobis. Non turbetur cor vestrum, neque formidet. Audistis quia ego dixi vobis: Vado, et venio ad vos. Si diligeretis me, gauderetis me, gauderetis utique quia vado ad Patrem, quia Pater major me est. Et nunc dixi vobis priusquam fiat: ut cum factum fuerit, credatis. Jam non multa loquar vobiscum. Venit enim princeps mundi hujus, et in me non habet quidquam. Sed ut cognoscat mundus quia diligo Patrem, et sicut mandatum dedit mihi Pater, sic facio. Credo.

Munera, quæsumus, Domine, oblata sanctifica: et corda nostra Sancti Spiritus ilustratione emunda. Per Dominum ... in unitate ejusdem Spiritus Sancti ...

Sancti Spiritus, Domine, corda nostra mundet infusio: et sui roris intima aspersione fæcundet. Per Dominum nostrum Jesum Christum... in unitate ejusdem Spiritus Sancti ...