TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


PALMESØNDAG

MESSEN - før messen kan det være palmevigsel og -prosesjon

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers

Ps. 21:20,22,2 Dómine, ne longe fácias auxílium tuum a me: ad defensiónem meam áspice: líbera me de ore leónis, et a córnibus unicórnium humilitátem meam. - Deus, Deus meus, réspice in me: quare me dereliquísti? longe a salúte mea verba delictórum meórum. Dómine, ne longe fácias ... Herre, hold ikke din hjelp borte fra meg; se nådig til mitt forsvar. Frels meg fra løvens gap og min ringhet fra enhorningens horn. Gud, min Gud, se til meg i nåde. Hvorfor har du forlatt meg? Mine synders rop er langt borte fra frelsen. Herre, hold, …

Oratio - Kollektbønn
Omnípotens sempitérne Deus, qui humáno géneri, ad imitándum humilitátis exémplum, Salvatórem nostrum carnem súmere et crucem subíre fecísti: concéde propítius; ut et patiéntiæ ipsíus habére documénta et resurrectiónis consórtia mereámur. Per eúndem Dóminum nostrum ... Allmektige, evige Gud, som har latt vår Frelser ta på seg kjød og som et ydmykhetens forbilde lide korsdøden for menneskeslekten, unn oss nådig at vi må bli verdige til å ta lære av hans tålmod og få del i hans oppstandelse. Ved ham, vår Herre ...

Epistel - Lesning

Phil. 2:5-11
Fratres : Hoc enim sentíte in vobis, quod et in Christo Jesu: qui, cum in forma Dei esset non rapínam arbitrátus est esse se æquálem Deo: sed semetípsum exinanívit, formam servi accípiens, in similitúdinem hóminum factus, et hábitu invéntus ut homo. Humiliávit semetípsum, factus obédiens usque ad mortem, mortem autem crucis. Propter quod et Deus exaltávit illum, et donávit illi nomen, quod est super omne nomen: (hic genuflectitur) ut in nómine Jesu omne genu flectátur cæléstium, terréstrium, et infernórum: et omnis lingua confiteátur, quia Dóminus Jesus Christus in glória est Dei Patris.

Filip. 2, 5-11.
Brødre, la det samme sinnelag være i dere som var i Kristus Jesus. For da Iran var i Guds skikkelse, holdt han det ikke for ran å være lik Gud; og likevel fornedret han seg selv, da han tok på seg en tjeners skikkelse, ble lik mennesker og i det ytre så ut som et menneske. Han ydmykte seg og ble lydig til døden, ja til døden på korset. Derfor har også Gud opphøyet ham og gitt ham et navn som er over alle navn, så i Jesu navn skal alle kne bøye seg (her kneler alle), deres som er i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal sanne at Herren Jesus Kristus er i herligheten hos Gud Fader.


Graduale
Ps. 72:24,1-3
Tenuísti manum déxteram meam : et in voluntáte tua deduxísti me : et cum glória assumpsísti me. Quam bonus Israël Deus rectis corde! mei autem pæne moti sunt pedes, pæne effúsi sunt gressus mei : quia zelávi in peccatóribus, pacem peccatórum videns.
Salme 72, 24 og 1-3
Du holder meg i høyre hånd og leder meg etter din vilje og tar meg opp med ære. Hvor god Gud er mot Israel, mot dem som er rettvise av hjertet! Men mine føtter hadde nær mistet festet, mine steg hadde nær glidd ut, fordi avind tok meg da jeg så synderne i fred.

Tractus - Traktus
Ps. 21:2-9,18,19,22,24,32
Deus, Deus meus, réspice in me: quare me dereliquísti? Longe a salúte mea verba delictórum meórum. Deus meus, clamábo per diem, nec exáudies: in nocte, et non ad insipiéntiam mihi. Tu autem in sancto hábitas laus Israel. In te speravérunt patres nostri: speravérunt et liberásti eos. Ad te clamavérunt, et salvi facti sunt: in te speravérunt et non sunt confúsi. Ego autem sum vermis, et non homo: oppróbrium hóminum, et abjéctio plebis. Omnes, qui vidébant me, aspernabántur me: locúti sunt lábiis et movérunt caput. Sperávit in Dómino, erípiat eum: salvum fáciat eum, quóniam vult eum. Ipsi vero consideravérunt, et conspexérunt me: divisérunt sibi vestiménta mea, et super vestem meam misérunt sortem. Líbera me de ore leónis: et a córnibus unicórnium humilitátem meam. Qui timétis Dóminum, laudáte eum: univérsum semen Jacob, magnificáte eum. Annuntiábitur Dómino generátio ventúra: et anuntiábunt cæli justítiam ejus. Pópulo, qui nascétur, quem fecit Dóminus.
Salme 21, 2-9, 18, 19, 22, 24, og 32
Gud, min Gud, se til meg i nåde. Hvorfor har du forlatt meg? Mine synders rop er langt borte fra frelsen. / Min Gud, dagen lang roper jeg til deg, men du bønnhører meg ikke, - også om natten og ikke i uforstand. / Men du bor i helligdommen, Israels lovprisning. / På deg har våre fedre håpet; de har håpet på deg, og du har fridd dem ut. / Til deg har de ropt, og de er blitt frelst; på deg har de håpet, og de er ikke blitt til skamme. / Men jeg er en mark og ikke en mann, en spott for mennesker og et utskudd av folket. / Alle som så meg, spottet meg; de hånte meg og ristet på hodet. / Han har håpet på Herren; la ham frelse ham, la ham berge ham, siden han har glede i ham. / De ser på meg og kaster øynene på meg; de deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om min kjortel. / Frels meg fra løvens gap og min ringhet fra enhorningens horn. / Lovsyng ham, dere som frykter Gud. Syng til hans pris, all Jakobs ætt. / Den kommende slekt skal nevnes / for Herren, og himlene skal kunngjøre hans rettferd for det folk som skal fødes, og som Herren har skapt.


EVANGELIUM -
Hele pasjonen: Mt. 26:37-75; 27:1-60

En prest som i dag leser flere stille messer, trenger ikke gjenta lesningen av Herrens lidelseshistorie,
men kan istedet lese følgende evangelium - på vanlig måte

Matt. 27. 45-52

Postquam crucifixerunt Jesum, a sexta hora teneræ factæ sunt super universam terram usque ad horam nonam. Et circa horam nonam clamávit Jesus voce magna, dicens: Eli, Eli, lamma sabactháni? Hoc est: Deus meus, Deus meus, ut quid dereliquisti me? Quidam autem illic stantes et audientes dicebant: Eliam vocat iste. Et continuo currens unus ex eis, acceptam spongiam implevit aceto et impósuit arúndini, et dabat ei bibere. Ceteri vero dicebant: Sine, videámus, an veniat Elias liberans eum. Jesus autem iterum clamans voce magna, emisit spíritum

Matt. 27. 45-52

Etterat de hadde korsfestet Jesus, ble det fra den sjette time mørke over hele jorden til den niende time. Og ved den niende timen ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli, Eli, lama sabaktani." Det er: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Men noen som sto der og hørte sa: "Han roper på Elias." Og straks løp en av dem fram og tok en svamp, fylte den med eddik satte den på et rør og ga ham å drikke. Men andre sa: "Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham." Men Jesus ropte atter med høy røst og oppga ånden.

Her stanses en kort stund, og alle bøyer kne og tenker over Jesu død under stille bønn.

Et ecce, velum templi scissum est in duas partes a summo usque deórsum: et terra mota est et petræ scissæ sunt, et monumenta aperta sunt: et multa corpora sancterum, qui dormierant, surrexerunt.

Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv og gravene åpnet seg, og legemene av mange døde hellige stod opp.


Antiphona ad Offertorium - Offertorievers

Ps. 68:21,22 Impropérium exspectávit cor meum, et misériam: et sustínui qui simul mecum contristarétur, et non fuit: consolántem me quæsívi, et non invéni: et dedérunt in escam meam fel, et in siti mea potavérunt me acéto. Spott og elendighet ventet mitt hjerte; jeg ser etter om ikke en skulle ha medynk med meg, men det er ingen; jeg søker en trøster, men jeg finner ingen. Og de ga meg galle til mat og slukket min tørst med eddik.

Secreta - Stille bønn

Concéde, quæsumus, Dómine: ut óculos tuæ majestátis munus oblátum, et grátiam nobis devotiónis obtíneat, et efféctum beátæ perennitátis acquírat. Per Dóminum nostrum...

Vi ber deg, Herre: gi at den gave vi bærer fram for din majestets øyne, må oppnå for oss andaktens nåde, og som frukt den evige salighet. Ved vår Herre ...

Præfatio - Prefasjon (Kors-prefasjonen)
Vere dignum et justum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui salutem humani generis in ligno crucis constituisti: ut, unde mors oriebatur, inde vita resurgeret: et qui in ligno vincebat, in ligno quoque vinceretur, per Christum Dominum nostrum. Per quem majestatem tuam laudant Angeli, adorant Dominationes, tremunt Potestates. Cæli, cælorumque Virtutes, ac beata Seraphim, socia exsultatione concelebrant. Cum quibus et nostras voces, ut admitti jubeas, deprecamur, supplici confessione dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud. Du som grunnla menneske-ættens frelse på korsets tre, for at livet skulle gjenoppstå fra det døden utgikk fra, og at han (djevelen), som seiret ved treet, også måtte overvinnes ved treet gjennom Kristus, vår Herre. Ved hvem englene lover din majestet, herredømmene tilber den, maktene skjelver for den, himlene og himmelkreftene og de salige serafer sammen forherliger den i jubel. Med dem ber vi deg byde også våre røster å forenes, idet vi med ydmyk bekjennelse istemmer:

Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
Matt. 26:42
Pater, si non potest hic calix transíre nisi bibam illum, fiat volúntas Tua.
Fader, dersom denne kalk ikke kan gå forbi meg, uten at keh skal drikke den, da skje din vilje.

Postcommunione - Bønn etter kommunion

Per hujus, Dómine, operatiónem mystérii, et vítia nostra purgéntur, et justa desidéria compleántur. Per Dominum nostrum.

Herre, la kraften i dette mysterium utslette våre synder og oppfylle våre rettferdige ønsker. Ved vår Herre ...

------------------------------------------------------------------------------------

Etter å ha lyst velsignelsen på vanlig måte ved Messens slutt, leser Celebranten ikke noe slutningsevangelium, men vender med de øvrige tilbake til sakristiet.

I stille messer uten palmevigsel leses som alutningsevangelium, evangeliet for palmevigselen, "Cum appropinquásset ..."

Gå tilbake til hovedside for tekster