TEKSTER til den tradisjonelle latinske messen

Gå tilbake til hovedside for tekster


4. SØNDAG I FASTEN

Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
(Is. 66:10,11) Lætare, Jerúsalem: et convéntum fácite, omnes qui dilígitis eam: gaudéte cum lætítia, qui in tristítia fuístis: ut exsultétis, et satiémini ab ubéribus consolatiónis vestræ. (Ps. 121:1) Lætátus sum in his, quæ dicta sunt mihi: in domum Dómini íbimus. Gloria Patri. Lætare, Jerúsalem ... (Is. 66, 10 og 11) Gled deg, Jerusalem, og kom sammen, alle som elsker den. Fryd dere med glede, dere som var sorgfulle, så dere kan juble og drikke dere utørste av trøstens overflod. (Salme 121,1) Glede fylte meg, da de sa til meg: Vi går til Herrens hus. Ære være ...

Oratio - Kollektbønn
Concéde, quæsumus, omnípotens Deus: ut qui ex mérito nostræ actiónis afflígimur, tuæ grátiæ consolatióne respirémus. Per Dominum nostrum ... Vi ber deg, allmektige Gud: gi at vi som trykkes ned av det våre handlinger fortjener, må falle til ro ved trøsten i din nåde. Ved vår Herre ...

Epistel - Lesning

Gal. 4:22-31 Fratres: Scriptum est: Quóniam Abraham duos fílios hábuit: unum de ancílla, et unum de líbera. Sed qui de ancílla, secúndum carnem natus est: qui autem de líbera, per repromissiónem: quæ sunt per allegoríam dicta. Hæc enim sunt duo testaménta. Unum quidem in monte Sina, in servitútem génerans: quæ est Agar: Sina enim mons est in Arábia, qui conjúnctus est ei, quæ nunc est Jerúsalem, et servit cum fíliis suis. Illa autem, quæ sursum est Jerúsalem, líbera est, quæ est mater nostra. Scriptum est enim: Lætáre, stérilis, quæ non paris: erúmpe, et clama, quæ non párturis: quia multi fílii desértæ, magis quam ejus, quæ habet virum. Nos autem, fratres, secúndum Isaac promissiónis fílii sumus. Sed quómodo tunc is, qui secúndum carnem natus fúerat, persequebátur eum, qui secúndum spíritum: ita et nunc. Sed quid dicit Scriptúra? Ejice ancíllam et fílium ejus: non enim hæres erit fílius ancíllæ cum fílio líberæ. Itaque, fratres, non sumus ancíllæ fílii, sed líberæ: qua libertáte Christus nos liberávit.

Gal. 4, 22-31. Brødre, det står skrevet: "Abraham hadde to sønner, en med tjenestekvinnen og en med den frie kvinne." Men tjenestekvinnens sønn var født etter kjødet, men den frie kvinnes sønn etter løftet. Dette må forståes som et bilde; for det er de to pakter, den ene fra Sinai-fjellet og føder til trelldom, og det er Hagar. Sinai er et fjell i Arabia og svarer til det Jerusalem som er nå, og det er i trelldom sammen med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, det er fritt, og det er vår mor. For det er skrevet: "Vær glad, du ufruktbare som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsrier! For barna til den forlatte er langt fler enn hennes som har en mann." Men vi, brødre, er som Isak barn etter løftet. Men som det var den gang, at den som var født etter kjødet, forfulgte den som var født etter ånden, slik er det nå også. Men hva sier Skriften: "Jag ut tjenestekvinnen og hennes sønn; for tjenestekvinnens sønn skal ikke arve med den frie kvinnes sønn." Altså, brødre, er ikke vi tjenestekvinnens, men den frie kvinnes barn, som følge av den frihet som Kristus har frigjort oss med.


Graduale
Ps. 121:1,7 Lætátus sum in his, quæ dicta sunt mihi: in domum Dómini íbimus. Fiat pax in virtúte tua: et abundántia in túrribus tuis. (Salme 121, 1 og 7) Glede fylte meg da de sa til meg: Vi går til Herrens hus. Fred være i din festning og overflod i dine tårn.

Tractus - Traktus
(Ps. 124:1-2) Qui confídunt in Dómino, sicut mons Sion: non commovébitur in ætérnum, qui hábitat in Jerúsalem. Montes in circúitu ejus: et Dóminus in circúitu pópuli sui, ex hoc nunc et usque in sæculum. (Salme 124,1-2) De som setter sin lit til Herren, er som Sionsfjellet. Den som bor i Jerusalem, skal i evighet ikke rokkes. Fjell står omkring det, og Herren står omkring sitt folk fra nå av til evig tid.

Evangelium

Jn. 6:1-15
In illo témpore: Abiit Jesus trans mare Galilææ, quod est Tiberíadis: et sequebátur eum multitúdo magna, quia vidébant signa, quæ faciébat super his, qui infirmabántur. Súbiit ergo in montem Jesus: et ibi sedébat cum discípulis suis. Erat autem próximum Pascha dies festus Judæórum. Cum sublevásset ergo óculos Jesus, et vidísset quia multitúdo máxima venit ad eum, dixit ad Philíppum: "Unde emémus panes, ut mandúcent hi?" Hoc autem dicébat tentans eum: ipse enim sciébat quid esset factúrus. Respóndit ei Philíppus: Ducentórum denariórum panes non suffíciunt eis, ut unusquísque módicum quid accípiat. Dicit ei unus ex discípulis ejus, Andréas frater Simónis Petri: Est puer unus hic, qui habet quinque panes hordeáceos, et duos pisces: sed hæc quid sunt inter tantos? Dixit ergo Jesus: "Fácite hómines discúmbere." Erat autem fœnum multum in loco. Discubuérunt ergo viri, número quasi quinque míllia. Accépit ergo Jesus panes: et cum grátias egísset, distríbuit discumbéntibus: simíliter et ex píscibus quantum volébant. Ut autem impléti sunt, dixit discípulis suis: "Collígite quæ superavérunt fragménta, ne péreant." Collegérunt ergo, et implevérunt duódecim cóphinos fragmentórum ex quinque pánibus hordeáceis, quæ superfuérunt his, qui manducáverant. Illi ergo hómines cum vidíssent quod Jesus fécerat signum, dicébant: Quia hic est vere Prophéta, qui ventúrus est in mundum. Jesus ergo cum cognovísset, quia ventúri essent ut ráperent eum, et fácerent eum regem, fugit íterum in montem ipse solus.

Joh. 6, 1-15
På den tid dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, Tiberiassjøen, og en stor mengde folk fulgte ham, fordi de så de tegn som han gjorde over dem som var syke. Da gikk Jesus opp på et fjell og satte seg der med sine disipler. Jødenes høytid, påsken, var nær. Da Jesus nå løftet sine øyne og så at en stor mengde mennesker kom til ham, sa han til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan spise?" Han sa dette for å prøve ham; for han visste selv hva han ville gjøre. Filip svarte ham: "Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem så hver av dem kan få et lite stykke." En av hans disipler, Andreas, bror til Peter, sier til ham: "Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to fisker; men hva ler det til så mange?" Da sa Jesus: "La folket sette seg ned." Det var mye gress der på stedet. Da satte mennene seg ned, omkring fem tusen i tallet. Jesus tok da brødet, og da han hadde takket, delte han ut til dem som hadde satt seg, og likedan av fiskene, så mye de ville ha. Da de var blitt mette, sa han til sine disipler: "Sank sammen stykkene som er til overs, så ikke noe blir spilt." De samlet dem da opp og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, som var blitt til overs da alle hadde spist. Da nå folket så det tegn som Jesus gjorde, sa de: "Dette er for visst den profeten som skal komme til verden." Da Jesus nå visste at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake til fjellet, han alene.


Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
(Ps. 134:3,6) Laudáte Dóminum, quia benígnus est: psállite nómini ejus, quóniam suávis est: ómnia quæcúmque vóluit, fecit in cælo et in terra. (Salme 134, 3 og 6) Lov Herren, for han er god. Syng lov til hans navn, for han er elskelig. Alt hva han vil, det gjør han i himmelen og på jorden.

Secreta - Stille bønn
Sacrifíciis præséntibus, Dómine, quæsumus, inténde placátus: ut et devotióni nostræ profíciant et salúti. Per Dominum nostrum ... Herre, vi ber deg: se i nåde ned til disse offer som vi har båret fram, så de må fremme både vår andakt og vår frelse. Ved vår Herre ...

Præfatio - Prefasjon for fasten
Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater omnipotens, æterne Deus. Qui corporali ieiunio vitia comprimis, mentem elevas, virtutem largiris et præmia: per Christum Dominum nostrum. Per quem maiestatem tuam laudant Angeli, adorant Dominationes, tremunt Potestates. Cæli, cælorumque Virtutes, ac beata Seraphim, socia exsultatione concelebrant. Cum quibus et nostras voces, ut admitti iubeas deprecamur, supplici confessione dicentes: I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at vi alltid og overalt takker deg, hellige Herre, allmektige Fader, evige Gud, som ved den legemlige faste undertrykker lastene, løfter sjelen, gir kraft og lønn ved Kristus, vår Herre; ved hvem englene lover din majestet, herredømmene tilber den, maktene skjelver for den, himlene og himmelkreftene og de salige serafer sammen forherliger den i jubel. Med dem ber vi deg byde også våre røster å forenes, idet vi med ydmyk bekjennelse istemmer:

Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
Ps. 121:3,4 Jerúsalem, quæ ædificátur ut cívitas, cujus participátio ejus in idípsum; illuc enim ascendérunt tribus, tribus Dómini, ad confiténdum nómini tuo, Dómine. (Salme 121, 3-4) Jerusalem, bygd opp som en by, hvor delene slutter seg sammen til et hele, dit opp drar stammene, Herrens stammer, for å prise ditt navn, Herre ...

Postcommunione - Bønn etter kommunion
Da nobis, quæsumus, miséricors Deus: ut sancta tua, quibus incessánter explémur, sincéris tractémus obséquiis, et fidéli semper mente sumámus. Per Dominum nostrum ... Miskunnelige Gud, vi ber deg: gi oss at vi med oppriktig fromhet må nærme oss dine hellige gaver, som vi atter og atter metter oss med, og alltid må nyte dem med troende sinn. Ved vår Herre ...

Gå tilbake til hovedside for tekster