16. søndag etter pinse
|
Antiphona ad Introitum - Inngangsvers
|
| Ps. 85:3,5,1 Miserére mihi, Dómine, quóniam
ad te clamávi tota die: quia tu, Dómine, suávis ac mitis
es, et copiósus in misericórdia ómnibus invocántibus te.
(Psalm) Inclina, Dómine, auram tuam mihi, et exaudi me:
quoniam inops, et pauper sum ego. Gloria Patri. Miserére
mihi ... |
Salme 85, 3 og 5) Miskunn deg over meg, Herre,
for dagen lang roper jeg til deg; for du, Herre, er mild
og god og rik på miskunn for alle dem som påkaller deg.
Salme 85,1: Herre, bøy ditt øre til meg og bønnhør meg;
for jeg er hjelpeløs og fattig. Ære være ... |
|
Oratio - Kollektbønn
|
| Tua nos, quæsumus Dómine, grátia semper et prævéniat et
sequáatur: ac bonis opéribus júgiter præstet esse inténtos.
Per Dóminum nostrum ... |
Herre, vi ber deg: La din nåde alltid berede veien for
oss og følge oss og gjøre at vi idelig ivrer etter gode
gjerninger. Ved vår Herre ... |
|
Epistel - Lesning
|
Eph. 3:13-21
Fratres, Obsecro vos, ne deficiátis in tribulatiónibus meis
pro vobis, quæ est glória vestra. Hujus rei grátia flecto
genus mea ad Patrem Dóminum nostri Jesu Christi, ex quo
omnis patérnitas in cælis, et in terra nominétur, ut det
vobis secúndum divítias gloriæ suæ, virtúte corroborári
per Spíritum ejus in interiórem hóminem, Christum habitáre
per fidem in córdibus vestris: in caritáte radicáti, et
fundáti, ut possítis comprehéndere cum ómnibus sanctis,
quæ sit latitúdo, et longitúdo, at sublímitas, et profundum:
scire étiam supereminéntem sciéntias caritátem Christi,
ut impleámini in omnem plentúdinem Dei. Ei autem, qui potens
est omnia fácere superabundánter quam pétimus, aut intellígimus,
secúndum virtútem, quæ operétur in nobis: ipsi glória in
Ecclésia, et in Christo Jesu in omnes generatiónes sæculi
sæculórum, Amen. |
Ef. 3,13-21
Brødre, jeg ber at dere ikke må tape motet for de trengslers
skyld som jeg lider for dere; de er jo deres ære. Derfor
bøyer jeg mine kne for vår Herres Jesu Kristi Fader, - av
ham er alt farsnavn i himmelen og på jorden - at han etter
sin herlighets rikdom vil unne dere å styrkes kraftig ved
hans Ånd i det indre menneske, at Kristus må bo i deres
hjerter ved troen, så dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet,
med alle de hellige må kunne fatte bredden og lengden, høyden
og dybden og kjenne Kristi kjærlighet, som går over all
kunnskap, så dere kan bli fylt til Guds fulle mål. Men han
som har makt til å gjøre alt langt rikere enn det vi ber
om og forstår etter den kraft som virker i oss, ham være
ære i Kirken og i Kristus Jesus gjennom alle ætter fra evighet
og til evighet. Amen. |
|
Graduale
|
| (Ps. 101:16-17) Timébunt gentes nomen tuum, Dómine, et
omnes reges terræ glóriam tuam. Quóniam ædificávit Dóminus
Sion: et vidébitur in majestáte sua. |
(Salme 101, 16-17) Folkene skal frykte ditt navn, Herre,
og alle jordens konger din herlighet; for Herren bygger
Sion, og han skal vise seg i sin majestet. |
|
Alleluia - Allelujavers
|
| (Ps. 97:1) Allelúja, allelúja. Cantáte Dómino cánticum
novum: quia mirabília fecit Dóminus. Alleluia. |
Alleluja, alleluja. (Salme 97, 1) Syng en ny sang for
Herren; for Herren har gjort underfulle ting. Alleluja. |
|
Evangelium
|
Lk 14:1-11
In illo témpore: Cum intráret Jesus in domum cujúsdam príncipis
pharisæórum sabbáto manducáre panem, at ipsi observábant
eum. Et ecce homo quidam hydrópicus erat ante illum, Et
respóndens Jesus, dixit ad legisperítos, at pharisæos, dicens:
"Si licet sabbáto curare?" At iili tacuérunt. Ipse vero
apprehénsum sanávit eum, ac dimisit. Et respondens ad illos,
dixit: "Cujus vestrum ásinus, aut bos in púteum cadet, et
non contínuo extrahet illum die sabbáti?" Et non póterant
ad hæc respondére illi. Dicébat autem et ad invitátos parábolam,
inténdens quómodo primos accúbitus elígerent, dicens ad
illos: "Cum invitiátus fúeris ad ad núptias, non discúmbas
in primo loco, ne forte honorátior te sit invitátus ab illo,
et véniens is, quis te et illum vacávit, dicat tibi: Da
huic locum: et tunc incípias cum rubóre novíssimum locum
tenére. Sed cum vocátus fúeris, vade, recúmbe in novíssimo
loco: ut, cum vénerit qui te invitávit, dicat tibi: Amice,
ascénde supérius. Tunc erit tibi glória coram simul discumbéntibus:
quia omnis qui se exáltat, humiliábitur: et qui se humíliat,
exaltábitur." |
Luk. 14, 1 -11
På den tid hendte det da Jesus en sabbatsdag gikk inn til
en av de øverste fariseere for å holde måltid, at de holdt
øye med ham. Og se, det var en mann som hadde vattersott
framfor ham. Og Jesus tok til orde og sa til de lovkyndige
og fariseerne: "Er det tillatt å lege på sabbaten?" Men
de tidde. Da tok han på ham, gjorde ham frisk og lot ham
gå. Og han talte til dem, og sa: "Hvem av dere vil ikke
straks dra opp en okse eller et esel som faller i en brønn
for ham en sabbatsdag?" Og de kunne ikke svare ham på det.
Men da han la merke til at gjestene valgte de øverste seter,
talte han til dem i en lignelse og sa: "Når du blir buden
til bryllup, da sett deg ikke på den øverste plassen; for
det kunne hende at en som var fornemmere enn du var buden,
og den som innbød både deg og ham, vil da komme og si til
deg: Gjør plass for denne mannen. Du kommer da til med skam
å sitte nederst. Men når du er buden bort, gå da og sett
deg på den nederste plassen, så han som innbød deg, kan
si til deg når han kommer: Venn, sett deg høyere opp. Da
får du ære i deres øyne som sitter til bords med deg. For
hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og hver
den som fornedrer seg selv, skal opphøyes." |
|
Antiphona ad Offertorium - Offertorievers
|
| (Ps. 39:14,15) Dómine, in auxílium meum réspice: confundántur
et revereántur, qui quærunt ánimam meam, ut áuferant eam:
Dómine, in auxílium meum réspice. |
(Salme 39, 14 og 15) Herre, se ned til meg, og la dem
bli til skam og spott som er ute etter min sjel for å røve
den. Herre, se ned til meg. |
|
Secreta - Stille bønn
|
| Munda nos, quæsumus, Dómine, sacríficii præséntis efféctu,
et pérfice miserátus in nobis, ut eius mereámur esse partícipes.
Per Dóminum nostrum ... |
Vi ber deg, Herre: Rens oss ved virkningen av dette offer,
og gi i din miskunn at vi må fortjene å få del i det. Ved
vår Herre ... |
|
Præfatio - Prefasjon
|
| Vere dignum et iustum est, æquum et salutare, nos
tibi semper, et ubique gratias agere: Domine sancte, Pater
omnipotens, æterne Deus. Qui cum unigenito Filio tuo,
et Spiritu Sancto, unus es Deus, unus es Dominus: non in
unius singularitate personæ, sed in unius Trinitate
substantiæ. Quod enim de tua gloria, revelante te,
credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu Sancto, sine
differentia discretionis sentimus. Ut in confessione veræ,
sempiternæque Deitatis, et in personis proprietas,
et in essentia unitas, et in maiestate adoretur æqualitas.
Quam laudant Angeli atque Archangeli, Cherubim quoque ac
Seraphim: qui non cessant clamare quotidie, una voce dicentes:
|
I sannhet verdig og rett er det, riktig og gagnlig at
vi alltid og overalt takker deg hellige Herre, allmektige
Fader, evige Gud. Du som med din enbårne Sønn og den Hellige
Ånd er én Gud og én Herre, ikke i én persons enhet, men
i det ene vesens treenighet. For det vi etter din åpenbaring
tror om din herlighet, det tror vi også om din Sønn, det
samme tror vi om den Hellige Ånd uten noen skillende ulikhet:
så vi med bekjennelsen av den sanne og evige guddom tilber
det særpregede i personene, enheten i vesen og likheten
i majestet. Og den prises av engler og erkeengler, av kjeruber
og serafer som ikke holder opp med daglig å rope med én
røst, idet de istemmer: |
|
Antiphona ad Communionem - Kommunionsvers
|
| (Ps. 70:16,17,18) Dómine, memorábor justitiæ tuæ solius:
Deus, docuísti me a juventúte mea, et usque in senéctam
et sénium: Deus, ne derelínquas me. |
(Salme 70, 16-17 og 18) Herre, jeg vil ene og alene minnes
din rettferd. Gud, du har lært meg fra min ungdom av og
gå ikke fra meg når jeg eldes og er i støvets alder. |
|
Postcommunione - Bønn etter kommunion
|
| Purífica, quæsumus Dómine, mentes nostras benígnus, et
rénova cæléstibus sacraméntis: ut consequénter et córporum
præsens páriter, et futúrum capiámus auxílium Per Dóminum
nostrum ... |
Herre, vi ber deg: Rens i din nåde våre sjeler og forny
dem ved de himmelske sakramenter, så vi også må få hjelp
for våre legemer, både nå og i tiden som kommer. Ved vår
Herre ... |
|